AKILLESSENEBETENNELSE

Siden er ment som en generell orientering som ikke erstatter evt. konsultasjon hos fysioterapeut/lege. 

Akillessenebetennelse (AB) eller akillestendinitt forekommer ofte hos utrente personer som begynner å trene for mye/intensivt, og hos trente utøvere som bytter underlag/skotype eller trener mye i kaldt vær. Løping på mykt underlag (sand) og bakkeløping kan også utløse plagene. Løpere som pronerer (innoverdreiing av foten) og supinerer (utoverdreiing av foten) har økt risiko for å få problemer med hælsenen. En for brå overgang fra langkjøring til intervalltrening kan også føre til akillesproblemer. Hvis skaden blir kronisk (> 6 uker) er det trolig ingen inflammasjon, men det kan forekomme vevsendringer og man kaller da skaden tendinose istedet

De fleste som har problemer med akillessenen har «for kort» leggmuskulatur, utilstrekkelig tøying kan derfor bidra til AB. Tidligere var akillesproblemer en vanlig skade, men bedre støtdempende sko har redusert problemene. Skade oppstår når belastningen blir større enn senens toleranseevne. Mest vanlig er gjentatte moderate/ submaksimale belastninger som tilsammen overskrider senens toleranseevne. Resultatet kan bli små mikrorupturer dvs. veldig små avrivninger av senen, dette kan føre til en liten blødning som igjen kan føre til betennelsesreaksjoner, hevelse og smerte.

Akillessenen er en meget sterk sene som fester leggmuskulaturen (triceps surae) til hælbenet (Fig.1.). Senen har langsgående fibre som først og fremst er beregnet til opp/ned bevegelser. Personer som pronerer belaster hælsenen også sideveis fra supinering til pronering. Senen blir da belastet på en måte som den ikke er bygd for, dette kan bidra til AB. Det samme gjelder for personer som supinerer. Det er den eksentriske (forlenging av muskulatur/sener) belastning som er farligst for hælsenen.

Fig.1. Ankelstrekkeren og akillessenens skadeområde

Symptomer på akillessenebetennelse:

- stivhet i senen, spesielt om morgenen

- smerte ved trykk mot senen

- smerter ved belastning av hælsenen

- hevelse omkring hælsenen (5-10 cm ovenfor festet av akillessenen til hælbenet)

- krepitasjoner (ta på kram snø) kan kjennes hvis man holder fingrene over hælsenen og samtidig beveger fotleddet

Forebyggende tiltak:

- gode sko/korrigering av fotfeil

- god oppvarming

- styrke/tøye leggmuskulaturen/akillessenen

- støtdempende hælinnlegg (5-10 mm) som løfter opp hælen

- tåløping er en større belastning for akillessenen enn hælløping

Behandling:

- NSAID i akuttfasen

- hvile/alternativ trening som er mindre belastende f.eks. sykling (med helen), svømming og løping i vann

- tape fra leggen og utenpå akillessenen rundt hælen og under foten

- nedkjøling etter trening, og gjerne flere ganger pr. dag (5-10 min.)

- el terapi, ultralyd, laser eller ESWT kan prøves men har ikke overbevisende effekt

- eksentrisk trening for leggmuskulaturen ( har best effekt hvis skaden ikke sitter i senefestet)

- massere akillessenen

- termobandasje over hele leggen, spesielt i kaldt vær

Det er viktig at behandlingen blir satt inn tidlig, ved god behandling kan skaden leges på 1-2 uker. Hvis man ignorerer smertene fra hælsenen over lengre tid kan plagen bli kronisk. Kronisk akillessenebetennelse er vanskelig å behandle og den kan bli meget langvarig

© B.V.N. 1994.

LITTERATURLISTE.

Engebretsen,L., Mæhlum,S., (red), (1989).
Idrettsmedisin.

Farrel,C., (1987).
Löparens läkarbok.

Nilsson, S., (1982).
Behandling av idrettsskader.

Peterson,L., Renström,P., (1983).
Skador innom idrotten.