ANSTRENGELSESUTLØST ASTMA OG FYSISK AKTIVITET

Siden er ment som en generell orientering som ikke erstatter evt. konsultasjon hos legen. 

**Behandling

Astma utgjør ca. 1/3 av alle kroniske lidelser i barne og ungdomsalderen. Man regner med at ca. 10% av barn/ungdom har astma i en eller annen form. Astma betyr åndenød, og det er spesielt utåndingen som er problemet. Utåndingen er karakterisert med en pressende, pipende og hvesende lyd. Disse symptomene kommer av en forsnevring av bronkiene og bronkiolene (fine luftrørsgrener i lungene). Grunnen til forsnevringen er en kombinasjon av ulike faktorer, betydningen av hver enkelt faktor kan være forskjellig fra person til person, det kan også variere fra gang til gang hos hver enkelt. Det er hovedsaklig fire grunner til astmabesvær:

1. Sammentrekning av den glatte muskulaturen som omgir luftveiene.

2. Hevelse av bronkienes slimhinner

3. Økt sekresjon (utskilling) av slim

4. Endret eller ugunstig pustemekanikk

Fig.1. Normal bronkiegren og bronkiegren under et astmaanfall

Den totale virkningen av de fire punktene over er at «pasienten» må bruke aktiv muskelkraft for å få presset luften ut av de trange luftrørsgrenene. Dette muskelpresset forværrer tilstanden fordi trykket forplanter seg innover fra brystkassen og mot luftrørsgrenen som dermed presses enda mer sammen. Muskelarbeidet for å puste er ganske stort ved astma, ofte like anstrengende som ved trening. Dette arbeidet krever i seg selv mer oksygen og dermed enda større økning av pustearbeidet.

Det er en rekke faktorer som kan virke uheldig på personer som har astma.

Allergi er kanskje den viktigste årsaksfaktor, de mest vanlige allergener er dyr, husstøv, muggsopp og pollen. Luftveisinfeksjoner som ofte gir passasjehindringer i bronkiene p.g.a. økt sekresjon kan også bidra til større problemer. Luftforurensninger har også en betydning, særlig i tettbebygde strøk og i perioder med mye tåke og fuktig vær der innholdet av forurensningspartikler i luften er stort. Kulde og kald innåndingsluft fører vanligvis til økt besvær hos astmatikere. Tobakksrøyk er særdeles uheldig, astmatikere bør derfor unngå å oppholde seg i røykfylte lokaler. Psykiske faktorer spiller også en viktig rolle. Pusteproblemer utløser angst, og angst fører til forandringer til måten vi puster på.

Fysisk aktivitetforårsaker vanligvis sammentrekning av bronkiene hos astmatikere. Reaksjonsformen under og etter fysisk aktivitet er vanligvis lik hos de fleste astmatikere når lungefunksjonen er normal før aktivitet, og det ikke er gitt medikamenter på forhånd. Løp provoserer større fall i lungefunksjonen enn f.eks. sykling. Løp i moderat hastighet i 6-8 minutter er vanligvis mest provoserende for utvikling av anstrengelsesutløst astma. Påvirkningen er mindre ved intervallpreget fysisk arbeid, dette betyr at stafetter og ballspill vanligvis gir mindre problemer enn kontinuerlig arbeid. Svømming har vist seg å være en ideell aktivitet for astmatikere, dette er en aktivitet som kan utføres uten fall i lungefunksjonen. Padling og kajakk gir også en relativt beskjeden reduksjon av lungefunksjonen.

Medikamentell behandling

Anstrengelsesutløst astma kan forebygges totalt eller delvis av en rekke forskjellige medikamenter. De mest brukte medikamenter i dag er natriumkromoglykat (Lomudal) og selektive B2 adrenerge agonister i sprayform (Salbuvent, Ventolin, Bricanyl, Berotec eller Pulmadil). Et av disse medikamentene tas profylaktisk 5-10 minutter før fysisk aktivitet. Det vil i de fleste tilfeller redusere eller helt forhindre anstrengelsesutløst astma. Erfaringene er at effekten av Lomudal er meget god den første timen etter medikasjon, men vesentlig redusert etter 2 timer. Selektive B2 adrenerge agonister benyttes både profylaktisk og terapeutisk. Brukt profylaktisk kan effekten sidestilles med kromoglykat, men virketiden er litt kortere. Ved forsnevring i luftveiene kan det bli nødvendig å først tilføre selektive B2 adrenerge agonister og moen minutter senere benytte Lomudal. En slik kombinasjonsbehandling er ofte meget effektiv.

Konklusjon

I forbindelse med trening bør man ta hensyn til noen faktorer:

1. Premedikasjon 10 minutter forut for fysisk aktivitet

2. Rolig oppvarming minst 10 minutter, ofte nyttig å benytte intervallprinsippet

3. Intervalltrening er generelt bedre enn kontinuerlig hardt arbeid

4. Inhalering av kald luft vil forårsake større problemer enn varm luft

5. Fysisk aktivitet fører til økt toleranseterskel for fysisk trening

Hvis man tar hensyn til disse faktorene vil de fleste astmatikere fungere tilnærmet «normalt».

© B.V.N.1996.

Litteratur:
Eriksson,B.E., Mellstrand,T., Peterson,L., Renström,P., Svedmyr,N.,(1985)
Sjukdomar, läkemelel och idrott.

Norges Idrettsforbund:Idrett og fysisk aktivitet ved sykdom (1984).