HOVEDMOMENTER
- bane
- regler/spilesystemer/taktikk
- dribling - pasninger - skudd - grunnskudd - hoppskudd - lay up - dunke
- finter - piruett - pivotere
Kurvene er horisontale metallringer med en indre diameter på 45 cm. De er festet 3.05 m over gulvet. Under ringen henger det et åpent nett av hvit tråd. Ringen er festet midt på nederste halvdel på en plate som er 1.8m bred og 1.2 m høy. Platen er montert på et stativ som er festet til gulvet minst en meter fra endelinjen. På platen er det avmerket et rektangulært siktefelt som er 59 cm bredt og 49 cm høyt.
Ball: Omkrets 75-78 cm, diameter 23.9 - 24.8 cm, vekt 600-650 gram. Ballen skal ha så mye luft at når den slippes mot spillebanen fra en høyde på 180 cm målt fra ballens underside, skal ballen sprette opp til en høyde på 120-140 cm målt fra ballens overside.
Tid: 2x20 minutter, pause 10 minutter. Ved uavgjort fortsetter kampen med en eller flere forlengingsperioder på 5 minutter til kampen er avgjort. Hvert lag består av 12 spillere, 7 spillere kan byttes inn/ut når ballen er ute av spill. Mål i basket gir 2 poeng, 3 poeng utenfor trepoengslinjen, og 1 poeng ved straffekast.
Kampen ledes av to dommere ute på banen, samt en sekretær og to tidtakere. Spilletiden er effektiv, dvs. at klokken stanses når ballen er ute av spill. Hvert lag har rett til to time outs (spilleravbrudd) på 1. minutt i hver omgang. Kampen startes med en hoppball, dvs at 1. dommeren kaster ballen rett opp i luften mellom to motspillere inne i midtsirkelen.
Basketball ble konstruert av Amerikaneren J.A. Naismith i 1891. I 1898 ble den første amerikanske liga dannet Fra USA spredte spillet seg til Europa i forbindelse med 1. verdenskrig, og til resten av verden i forbindelse med 2. verdenskrig. Basketball som konkurranseidrett i Norge er av relativt ny dato, Bærum Basketballklubb var først ute i 1963. Norges Basketballforbund ble stiftet i 1968 . OL/VM blir arrangert hvert 4. år, og ble første gang arrangert i 1936/1950 og 1976/1953 (K).
Et basketballag består av 5 spillere. To Guarder foran på hver side, ofte de to minste og raskeste, de skal dekke området foran i tresekundersfeltet. En Senter står midt inne i tresekundersfeltet. Han arbeider ut fra dette punktet frem, tilsiden, og bakover under kurven. Ofte den høyeste spilleren som kan ta returer. To Forwarder står på hver side av kurven, litt foran den. De skal arbeide bak i tresekundersfeltet og litt ut til sidene. Ofte høye spillere som hopper høyt.
Spiller - motspiller:
Det er tillatt å slå ballen ut av hånden til motstander med flat hånd, det er ikke lov å bokse ballen . Det er forbudt holde, dytte, hekte eller sperre en motspiller. Det er også forbudt å berøre motspiller med hendene eller kroppen, og å drible rett på motspilleren. Overtredelse fører til personlig foul (feil) og frikast fra sidelinjen rett ut for stedet der feilen ble begått. Etter 5 personlige feil blir spilleren utvist. Personlige feil i skuddøyeblikket fører til 1 straffekast hvis ballen går i kurven. Hvis det ikke blir mål men skuddet kunne gitt 2 poeng får spilleren to straffekast, tre straffekast hvis skuddet kunne gitt tre poeng.
Teknisk feil, (gjelder også innbyttere og lagledere) dvs. usportslig opptreden f.eks tiltale eller berøring av dommerne, krenkende språkbruk eller drøying av spillet. Teknisk feil teller som en personlig feil. Grove feil kan idømmes intensjonelle feil (viljefeil). En spiller blir utvist etter 2-3 slike feil. Det kan også gis diskvalifiserende feil som gir direkte utvisning. Ved begge disse feilene blir det tildelt to straffekast. Når en spiller blir utvist, kan spilleren ikke spille mer i kampen, men laget kan sette inn en ny spiller isteden. Ved 8 spillefeil totalt på et lag i en omgang tildeles det straffekast etter 1+1 regelen. Hvis første straffekast lykkes, får spilleren ett straffekast til. Hvis straffekastet mislykkes fortsetter spillet på returen fra skuddet.
Spiller - ball:
Det er tillatt å gå 1. skritt med ballen (to kontakter med gulvet). Det er tillatt å berøre ballen bare med en hånd av gangen når vi dribler. Kun en dribleserie er tillatt (dobbelstuss), feil straffes med frikast fra sidelinjen rett ut fra der feilen ble begått. Det er ikke lov å hindre ballbanen med benet.
Spiller - bane:
3 sekunders regel: Kan ikke oppholde seg mer enn tre sekunder i motstanders tresekundersfelt når laget har kontroll over ballen. Tiden starter på nytt hvis ballen berører ringen/platen eller motspiller.
5 sekunders regel: Spiller må sentre, skyte, eller drible ballen i løpet av fem sekunder (kan ikke stå stille mer enn fem sekunder).
10 sekunders regel: Ved ballkontroll i forsvarsfeltet må ballen bringes inn i angrepsfeltet i løpet av ti sekunder.
30 sekunders regel: Laget må gjøre et skuddforsøk innen tredve sekunder etter ballkontroll.
Spill tilbake over midtlinjen er ikke tillatt. Feil medfører kast fra sidelinjen. Etter scoring settes spillet i gang et sted bak endelinjen.
Ball - bane:
Ballen er ute av spill når den berører linjen eller er utenfor linjen. Ballen regnes også for å være ute hvis spilleren tråkker på linjen med ballen. Alle innkast tas fra sidelinjen fra det stedet der ballen gikk ut.
Blokkering: Personlig kontakt som hindrer motspillers bevegelse
Charging: Personlig kontakt med eller uten ball, skubbe seg/bevege seg inn i kroppen på motstander.
Handchecking: Kontakte motstander med hånd/hender for å hindre spillerens bevegelse.
Holding: Personlig kontakt med motspiller som påvirker spillerens bevegelsesfrihet.
10 basisprinsipper.
ANGREP ----- Ballbesittelse ---- FORSVAR Gjennombrudd Dybde Opphold Bredde Konsentrasjon Bevegelse Balanse Skape rom Nekte rom
BALLBESITTELSE: erobre ballen å holde den i laget
DYBDE: Laget bør ha spiller i bakhånd (ikke på linje) slik at forsvaret ikke blir for sårbart, i tillegg øker det muligheten for spill i angrep.
GJENNOMBRUDD: få ballen hurtig og presist inn eller gjennom motstanders forsvar. Gjennomtrengende pasninger er nyttig også i andre faser av spillet.
OPPHOLD: For å begrense muligheten til effektiv gjennombruddsvirksomhet i angrep. Flest spillere på forsvarssiden av motstanderne (rett side av ballen). Midtbane/angripere forsinker motstanders fremdrift ved å skjerme pasningsmulighetene.
KONSENTRASJON: For å hindre scoringsmuligheter for motparten, eller gjenvinne ballen for eget lag. Spillerne trekker seg tilbake sentralt til en sektor foran mål hvor muligheten til scoring er tilstede.
BREDDE: Laget har spillere på kanten som kan trekke forsvarerne utover til sidene slik at det skapes rom i midten.
BALANSE: Betyr at spillene i forsvar opptrer slik i forhold til hverandre at de hurtig og effektivt kan gripe inn i de angrepsforsøk som går ut på å omgå forsvarerne.
BEVEGELSE: Betyr at ballholder har flere muligheter for pasning til medspillere. Bevegelsen bør foretas enten mot ballholder eller inn i åpne rom, bort fra eller på tvers i forhold til ballholder.
NEKTE ROM: Hindre motspillere å få den plass de trenger for å skape farlige situasjoner.
SKAPE ROM: Målet for angrepsspillerne slik at de oppnår mulighet for scoring.
MANNSOPPDEKNING: Følger motspillers bevegelser ganske tett.
SONEMARKERING: Har en spesiell sone hvor man skal markere motspiller.
KONTRING (FAST BREAK): Et raskt motangrep som oppstår hvis motstandere mister ballen.
Forsvar:
Hver spiller har ansvar for en sone = soneforsvar, 2-1-2 er den mest vanlige oppstillingen, men også andre oppstillinger blir benyttet, bl.a 1-3-1, 2-3 og 1-2-2. Personlig forsvar betyr at hver spiller har ansvaret for en bestemt motspiller. Denne spilleren skal følges uansett hvor han/hun beveger seg. Personlig forsvar kan spilles over hele banen (helbanepress), over halve banen (halvbane press), eller f.eks. 1/3 av banen. Det vanligste er halvbanepress. En mer avansert forsvarsform er sonepress. Hensikten er å forstyrre det angripende laget og prøve å få det til å gjøre en feil. Presset kan brukes på hele eller halve banen. Poenget er å presse ballfører slik at spilleren får dårlig tid til å gjøre det han/hun vil. Presset starter med en gang laget har scoret, enten under spill eller etter den siste straffen. Den mest vanlige oppstillingen er 1-2-1-1. Forsvar kan læres i større grad enn angrep. Prinsipper er at ballfører skal presses og at det alltid bør være minst to spillere mellom ballen og kurven.
Angrep:
Spill mot personlig forsvar: Her kan vi skape bevegelse i forsvar og lage åpninger ved selv å bevege oss i angrep. Trening av dribling, finting, spill en mot en, to mot to, og tre mot tre er nyttig for å spille mot et personlig forsvar.
Spill mot soneforsvar: Her kan vi skape bevegelse i forsvar ved å spille ballen rundt forsvaret. Et soneforsvar er vanligvis sterkt under kurven (i 3s feltet), men noe sårbart for langskudd. Noen grunnregler ved spill mot soneforsvar:
- Still opp i en annen formasjon enn forsvaret
- Prøv å unngå driblinger, ballen bør sendes rundt sonen
- Skap situasjoner med "overbelastning" slik at angrepsspillerne kommer i overtall et sted. Det stiller forsvarerne overfor valg.
- Behold dybden for å sikre mot hurtige motangrep.
Fast break (rush i håndball) er et hurtig angrep før forsvaret er på plass.
Returtaking: Viktig del av basketspillet. Nesten halvparten av skuddene i en basketballkamp er bom (ikke aktive enda oftere), det er derfor meget viktig å ta returene.
BLOKKERING: Forsvarsspillerne snur ryggen mot en angrepsspiller og stenger spilleren
DRIBLE: Bevege seg med ballen mens man spretter/stusser den.
FINTE: Lure motstander ved å late som man gjør en ting mens man gjør noe annet
PASNING: Mange ulike varianter f.eks. tohåndspasning over hodet, enhåndspasning, en/tohånds stusspasning, og pasning bak ryggen.
PIRUETT: Finte der men kommer forbi motstander ved å gå rundt sin egen lengdeakse (snu seg 360°).
PIVOTERE: Betyr at en for er i gulvet hele tiden mens man roterer om denne foten. Brukes får å komme i balanse og for å skjerme ballen.
SKJERM: En angriper stiller seg i veien for en forsvarer slik at en annen angriper slipper fri.
SLIDING: Riktig fotbevegelse når man spiller forsvar. Føttene glir inntil hverandre isteden for å krysse dem.
TOTAKT: Kan ta to berøringer i gulvet (et steg) før ballen må skytes/sendes videre.
VEGGSPILL: Angrepstrekk der angriper spiller ballen til en medspiller og løper mot kurven, og får pasning tilbake.
GRUNNSKUDD: Hold ballen i den ene hånden og bruk den andre til å støtte opp med. Ballen skal ligge på fingrene. Skuddet tas ved at armen strekkes helt ut, håndleddet følger på slik at fingre henger slapt etter skuddet.
HOPPSKUDD: Samme som grunnskudd men med hopp.
HOOKSKUDD: Et skudd der spilleren skyter med siden mot kurven, med armen "bak" lengst vekk fra kurven.
LAY UP: Et skudd rett under eller til siden for kurven, Kan tas etter en dribleserie eller en pasning, ofte etter en totakt. Dette er det sikreste skuddet i basketball.
© B.V.N. 1994.
LITTERATURLISTE Fosnæs, O. Basketballskolen Universitetsforlaget 1991. Offisielle spilleregler for basketball Norges basketforbund 1994.