JUMPER'S KNEE

Siden er ment som en generell orientering som ikke erstatter evt. konsultasjon hos fysioterapeut/lege. 

Jmper's knee «hopperkne» eller tendinitt i ligamentum patella er en betennelse av kneskjellsenen. Skaden kan være akutt med partiell ruptur (delvis avrivning) av pattelarsenefibre. Skaden merkes ofte ikke i akuttfasen, men hvis utøveren gjenopptar treningen før skaden er legt kan det oppstå vevsendringer i skadeområdet. Skaden kan også være en belastningsskade der gjentatte drag i senen kan gi smertter. Hvis skaden blir kronisk (> 6 uker) er det trolig ingen inflammasjon, men det kan forekomme vevsendringer og man kaller da skaden tendinose istedet. Skaden ligger i senens dypere del i senefibrenes feste til kneskjellet.

Skaden rammer ofte friidrettsutøvere i hopp og kastgrener, badminton, basket, volleyballspillere og styrkeløftere.

Fig.1. Skadelokalisasjon ved Jumper's knee

Symptomer på Jumper's knee

- smerte over senen lokalisert til nedre spiss av kneskjellet i forbindelse med belastning

- krepitasjon (trykke sammen kram snø) over pattelarsenen

- palpasjonssmerter (berøring) langs senen

- mulig hevelse og ømhet i slimposen under kneskjellet

- smerten utløses ofte hvis knestrekkeren belastes

Behandling

- I akuttfasen is, kompresjon og inflammasjonshemmende medikamenter

- hvile til smertefrihet ved belastning inntreffer

- varmebehandling lokalt og bruk av varmeortoser

- ultralyd/laserbehandling

- ved langvarige plager; smerter mer enn 4-6 uker etter hvile, kan skaden opereres

De fleste utøvere kan gjenoppta tidligere aktivitetsnivå etter en behandlingsperiode, unntakene kan være høydehoppere på høyt nivå, samt enkelte basket og volleyballspillere som har en spillestil som kan fremprovosere smertene.

© B.V.N. 1995.

LITTERATURLISTE.

Engebretsen,L., Mæhlum,S., (red), (1989).
Idrettsmedisin.

Farrel,C., (1987).
Löparens läkarbok.

Nilsson, S., (1982).
Behandling av idrettsskader.

Peterson,L., Renström,P., (1983).
Skador innom idrotten.