KJENN DEG SELV !

Jeg vil i denne artikkelen komme inn på hvilken nytte man kan ha av å bli bedre kjent med seg selv i idrettssammenheng. Dette kan for noen kanskje virke fjernt eller skremmende, mens det for andre er en selvfølge. Etter å ha lest denne artikkelen vil du se at dette i prinsippet er ganske enkelt og helt ufarlig. Jeg vil derfor ikke komme inn på teorier om identitet, selvtillit mv., da blir denne artikkelen lett bli for teoretisk og for omfattende.

Selvinnsikt er et annet begrep som kan benyttes, dette betyr at man er klar over hvordan man reagerer i ulike situasjoner- primært psykiske reaksjoner. I forbindelse med idrettsutøvelse vil jeg utvide begrepet til å gjelde hvordan kroppen fysisk reagerer på ulike belastninger/situasjoner. Selvinnsikt må ikke forveksles med begrepene selvoppfatning, selvbilde eller selvtillit, men økt selvinnsikt kan indirekte bidra til en mer positiv selvoppfatning, et bedre selvbilde og bedre selvtillit. Det er ingen garanti for dette, men ved å bli bedre kjent med seg selv gjennom en bevisstgjøring på kroppens fysiske/psykiske reaksjoner i ulike situasjoner, og i ettertid arbeide aktivt for å nyttiggjøre seg denne kunnskapen på en positiv måte, legger man en basis for en tankemåte som kan øke mulighetene for bedre selvtillit / selvbilde.

I forbindelse med utøvelse av idrett vil jeg beskrive 4 områder (i tilfeldig rekkefølge) der økt selvinnsikt kan få positive konsekvenser. Hvis man øker selvinnsikten og i tillegg øker kunnskapsnivået som er relevant for de punktene som blir beskrevet nedenfor, er det meget sannsynlig at det vil gi positive gevinster. For å klare dette er det helt nødvendig å føre treningsdagbok som beskriver hva/hvordan du har trent, men like viktig er kommentarer i forbindelse med utført trening.

1. Forebygging og behandling av skader

De fleste idrettsskader kommer av dårlig kunnskap om hvordan trening belaster kroppen, og manglende evne til å ta hensyn til de signaler som kroppen gir. Kunnskap om hvordan trening belaster kroppen kan man ikke forvente at utøvere skal kjenne i detalj, dette vil i tilfelle kreve et ganske omfattende studium. Noen stikkord kan være:

a) Treningsnivå: unngå for mye hard trening og for rask progresjon i treningen

b) Oppvarming: en av de viktigste faktorer for å forebygge skader

c) Uttøyning. kan gi redusert risiko for muskel/sene betennelser/brist

Å lytte til kroppens signaler i forbindelse med utvikling av skader/ forebygging av skader er like viktig som kunnskap om forebygging/behandling av skader. Hvis du utvikler en belastningsskade vil kroppen alltid gi signaler om at noe er galt. Hvis du lærer seg til å ta hensyn til disse signalene i et tidlig stadium er det stor sjanse for at skaden ikke utvikler seg videre. Dette er ikke enkelt, de fleste utøvere trener til tross for smerte helt til skaden er et faktum. Som idrettsutøver vil man ofte ignorere kroppens tidlige signaler ved å fortsette å trene som normalt. Prisen man må betale i etterkant er imidlertid ganske høy: i steden for å trene mindre/alternativt i et kort tidsrom, må man slite med skaden i minst dobbelt så lang tid. Hvis man gang på gang pådrar seg idrettsskader kan det komme av at man blir mindre var for kroppens signaler slik at man får en høyere "toleransegrense" for når man innser at man er i ferd med å pådra seg en skade. Derfor er det viktig å redusere belastningen i et tidlig stadium slik at skaden gis optimale forhold til å leges. I etterkant av en skade er det viktig å være tålmodig, de fleste er for ivrige og trener for hardt for tidlig for å "ta igjen det tapte". Dette vil som regel alltid ha negative konsekvenser ved fortsatt skadetilstand som lett blir kronisk og dermed langvarig. Generelt gjelder at man bør unngå å trene med smerte da dette er et signal om at noe er galt.

2. Forebygging og behandling av sykdom (infeksjonssykdommer)

I motsetning til utvikling av skader er det her like viktig (eller viktigere) å kjenne til hvordan sykdoms spres. De mest vanlige infeksjonssykdommer er forkjølelse, influensa, tarminfeksjon og kyssesyke. Jeg vil derfor først skrive litt om forebyggende tiltak. Generelt kan man si at renslighet, sunt kosthold og en sunn livsstil kan forebygge sykdom. Ved å være bevisst på hvordan man forholder seg til de ulike måtene man kan bli smittet på, kan man til en viss grad forebygge smittefaren. Den kvantitative (mengden) smittepåvirkningen betyr mye i forhold til om vi blir syke eller ikke. Hvis vi blir utsatt for et smittestoff i liten mengde, kan det hende vi avviser smittestoffet. Hvis smittepåvirkningen er svært stor blir sannsynligheten for at vi blir syk tilsvarende større. Vi kan også til en viss grad påvirke immunforsvaret slik at motstandskraften blir større. Dårlig kosthold, for lite søvn, stress, alkohol og tobakk vil redusere immunforsvaret . Som idrettsutøver bør man prøve å unngå nedkjøling etter konkurranse, dvs. skifte til tørt tøy umiddelbart etter konkurranse. Etter harde økter eller i harde treningsperioder kan immunforsvaret bli redusert, det er derfor viktig å være spesielt varsom i slike situasjoner. Hvis jeg ser på meg selv kommer alltid forkjølelser i forbindelse med hard trening i tillegg til en for lite bevisst holdning til hvordan man kan unngå sykdom.

Hvis du har feber bør du ikke trene, men hvis du skal unngå trening helt til kroppen er helt symptomfri kan treningsavbrekket bli lengre enn ønskelig. Prinsippet om å "lytte til kroppen" dvs. at du tar det med ro så lenge du føler det er uheldig å trene, øker treningen gradvis avhengig av hva du føler du tåler, og ikke konkurrere før treningen kan gjennomføres for fullt og kroppen fungerer som den skal er et nyttig prinsipp. Problemet er bare at alt for mange ikke kjenner seg selv godt nok eller ignorerer kroppens signaler. De fleste utøvere starter treningen for tidlig, de trener for mye og med for høy intensitet. Dette gir som regel alltid negative konsekvenser; infeksjonen kan slå tilbake igjen og det kan forekomme tilleggskomplikasjoner.

3. Treningsutbyttet av ulike treningsformer/øvelser

Ingen personer er helt like, vi reagerer ulikt på samme type trening, alle treningsprogrammer bør derfor tilpasses utøveren. En utøver bør finne ut hvilke treningsformer og øvelser han/hun er mest mottakelig for, og hvordan man reagerer i ulike situasjoner med de ulike treningsformene/øvelser. Alt for mange utøvere er for uselvstendige i treningen. De stoler for mye på trenerne og deres systemer. Selvfølgelig skal man lytte til trenere som har mer erfaring enn en selv, men dette bør ikke gå på bekostning av eget initiativ. Mange leser hva andre utøvere har gjort før, dette kan også være nyttig, men å kopiere andre treningsprogrammer er sjelden det beste.

Detaljerte treningsprogrammer bør bare være retningsgivende for hvordan treningen skal utføres. Nøkkelen til å vite hvor mye/hardt man bør trene en dag kommer av prinsippet om å lytte til kroppen. Dette er mye vanskeligere enn slavisk å følge et treningsprogram fordi det krever en selvinnsikt som ikke alle har. Det er viktig å ikke "lytte seg ihjel" til kroppen; i harde treningsperioder må man ofte trene hardt selv om kroppen ikke vil. Prinsippet om å "lytte til kroppen" tar litt tid å lære, men det er til meget stor nytte hvis man bruker det på en fornuftig måte. Mange overtreningstilfeller kunne vært unngått hvis flere hadde lært seg dette prinsippet og fulgt kroppens signaler.

4. Mentale reaksjoner i konkurranse

Mental trening er noe de fleste idrettsutøvere kan ha stor nytte av. Alle toppidrettsutøvere driver med mental trening i en eller annen form. Det er skrevet en del bøker om dette emnet, jeg vil anbefale å lese noen av disse bøkene for å finne ut av hva dette går ut på, og hvordan mental trening kan gjennomføres. Å bli sterkere mentalt sett krever for de fleste like systematisk og regelmessig trening som å bli bedre fysisk eller teknisk. Det første du gjør er å observere deg selv i konkurransesituasjonen. Det kan være lurt å skrive ned notater, dette gjør analysen i etterkant mye enklere. Noen stikkord kan være: spenningsnivå, nervøsitet, motivasjon, konsentrasjon, forventning, selvtillit, trygghet og selvfølelse. Hvis du klarer å sette ord på disse punktene er det mulig å finne ut hvorfor du reagerer som du gjør i en gitt situasjon. Økt bevissthet på hvordan og hvorfor du opptrer som du gjør i en konkurransesituasjon, danner grunnlaget for et videre arbeid som har til hensikt å skape positive mentale reaksjoner i forbindelse med konkurranser.

LITTERATURLISTE
Plathe, A&J. Knopp & kropp
SISU 1997

Uneståhl, L.E. Integrerad mental trening
SISU
© B.V.N. 1997.