KOMPARTMENTSYNDROM

Siden er ment som en generell orientering som ikke erstatter evt. konsultasjon hos fysioterapeut/lege. 

Kompartmentsyndrom (KS) er en smertetilstand som kommer av økt trykk inne i de ulike muskellosjene. Muskulaturen i leggen er adskilt i fire forskjellige losjer, hver av dem er omgitt av bindevev. Fremre kompartment (m. tibialis antertior, m. extensor hallucis longus og m. extensor digitorum longus) laterale kompartment (mm. fibularis brevis og longus), bakre overfladiske kompartment (m. triceps surae) og bakre dype kompartment (m flexor digitorum longus, m. flexor hallucis longus og m. tibialios posterior).

Fig.1. Tverrsnitt av høyre legg

KS kan være akutt eller kronisk. Akutt KS oppstår som regel etter et spark eller lignende. Denne skaden bør behandles kirurgisk og blir ikke beskrevet nærmere. Kronisk KS oppstår som regel som følge av muskelvolumøkning forårsaket av langvarig trening. For intensiv trening/konkurransehyppighet spesiellt på hardt underlag uten tilstrekkelig forberedelse kan føre til KS. Løping i nedoverbakke, spensttrening, øvelser som inneholder mye hopping og styrketrening kan også være en bidragende faktor til KS.

Volumøkningen fører til at muskulaturen blir større enn det den omsluttende muskelfacien tillater (tøyningsevnen til muskelfacien er ikke særlig stor). I hvile er det en viss balanse mellom volum og muskelfaciens størrelse, men ved muskelarbeid øker volumet i muskulaturen fordi kapillærene øker blodsirkulasjonen i muskelen. Hvis en muskel arbeider i lengre tid vil blodforsyningen reduseres, dette fører til oksygenmangel i gjeldende muskulatur. Det oppstår da et surt miljø p.g.a. melkesyre dannelse noe som fører til en lekkasje av væske fra kapillærene. Det oppstår da en hevelse (ødem) i muskelen. Hevelsen øker trykket i muskelens kompartment med påfølgende reduksjon av blodsirkulasjonen. Tilstanden er da inne i en ond sirkel der mer muskelarbeid reduserer blodsirkulasjonen og øker trykket.

KS kan forekomme på leggens fremside, innside, bakside og utside (se fig. 1.), men fremre kompartment og de to bakre er mest utsatt. Alle eller en enkelt muskel i en losje kan være affisert. En kontraksjon av musklene i muskelfacien kan føre til dragninger i benhinnen, noe som kan føre til benhinnebetennelse. Kronisk bakre dyp KS oppstår ofte i forbindelse med benhinnebetennelse (eller omvendt).

Symptomer på kronisk kompartmentsyndrom

- hevelse i leggen

- stivhet i leggmuskulaturen under aktivitet - mest uttalt i aktuelle kompartment

- økende smerte ved økt aktivitetsnivå, smertegrensen vil etter hvert skyves nedover

- smerte kan utløses hvis foten bøyes oppover eller ved passiv strekking av foten nedover

- vissenhetsfornemmelse i huden kan forekomme

- muskelsvakhet kan forekomme

Behandling

- aktiv hvile

- nedkjøling

- bruke varmebandasje på leggen

- lokal varmebehandling

- antiinflammatorisk behandling og fysioterapi - ultralyd

- vanndrivende medikamenter

- operasjon der man spalter muskellosjen slik at muskelbuken for bedre plass

Forebyggende tiltak

- korrigere disponerende faktorer som fotfeil, løpsteknikk, feil trening og dårlig fottøy

- redusere/fjerne øvelser som fører til økt muskelvolum

© B.V.N. 1994.

LITTERATURLISTE.

Engebretsen,L., Mæhlum,S., (red), (1989).
Idrettsmedisin.

Farrel,C., (1987).
Löparens läkarbok.

Nilsson, S., (1982).
Behandling av idrettsskader.

Peterson,L., Renström,P., (1983).
Skador innom idrotten.