Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale
Spørsmål 1 skal vurderes etter intervjuets slutt. Resten av spørsmålene krysses av underveis.
Sikter på dysterhet, tungsinn, fortvilelse (mer enn bare vanlig forbigående dårlig humør), slik det avspeiler seg i tale, mimikk og holdning. Grader på grunnlag av dybde og manglende evne til å lysne opp.
Tar sikte på subjektiv opplevet sinnstemning, uansett om stemningen gir seg ytre uttrykk eller ikke. Omfatter senket stemningsleie, tristhet, oppgitthet, tungsinn, håpløshet og hjelpeløshet. Gradér i henhold til intensitet, varighet og i hvilken grad sinnsstemningen påvirkes av ytre omstendigheter. Oppstemthet skåres som 0.
Sikter på følelse av vag ulystfølelse, ubehagelig indre spenning, uro, angst, stigende til panikk. Grader i henhold til intensitet, varighet og behov for hjelp og støtte. Skilles fra tristhet (2).
Sikter på subjektiv opplevelse av kortvarig eller mindre dyp søvn sammenlignet med vanlig tilstand.
Sikter på følelsen av at appetitten er svekket i forhold til tidligere.
Sikter på vansker med å samle tankene, stigende til invalidiserende mangel på konsentrasjonsevne. Grader i henhold til intensitet, frekvens og grad av invalidiserende effekt.
Sikter på vanskelighet med å komme i gang, treghet med å ta initiativ og utføre dagligdagse aktiviteter.
Sikter på den subjektive opplevelse av svekkede interesser for omgivelsene eller for aktiviteter som normalt gir glede. Evnen til å reagere med adekvate følelser på omstendighetene eller andre mennesker er redusert. Skilles fra initiativløshet (7).
Sikter på tanker om skyld, mindreverdighet, selvbebreidelser, anger og tanker om økonomisk ruin, etc.
Tar sikte på følelsen av at livet ikke er verd å leve, at en naturlig død ville være velkommen, suicidale tanker, og forberedelse til selvmord.
SKÅRINGSVEILEDNING TIL MADRS
(Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten av vanlige depresjonssymptomer. Siden MADRS, i motsetning til Hamilton Depression Rating Scale, fokuserer på psykiske symptomer på depresjon, men den kan også brukes hos pasienter med somatiske grunnlidelser.
Observasjonstiden for MADRS er siste tre døgn. Det første emnet er basert på legens observasjon av om pasienten ser synlig trist ut. For de øvrige emnene er legens åpningsspørsmål angitt. Legen kan supplere med videre spørsmål for å få pasienten riktig plassert på skalaen.
Hvert av emnene er gradert fra 0 (normalt) til 6 (alvorlig patologisk). De ti emnene summeres og gir MADRS-sumskår. Maksimal MADRS-sumskår er 60. En pleier skjønnsmessig å operere med følgende MADRS-grenser:
Sumskåre 0 -12: Vanligvis ikke behandlingstrengende
Sumskåre 13-19: Mild depresjon som hovedsakelig trenger samtalebehandling
Sumskår 20-34: Moderat depresjon som trenger samtaler og medikamentell behandling
Sumskår 35+: Alvorlig depresjon der innleggelse må vurderes. Innleggelse må også vurderes ved lavere sumskåre dersom skåren på suicidalitet er 4 eller høyere.
Effekten av behandlingen registreres ved endringen av MADRS-sumskår sammenlignet med behandlingsstart. MADRS sier ikke noe om årsaksforholdene ved depresjon, og de må utredes særskilt. Det er særlig viktig å være oppmerksom på at en rekke somatiske lidelser kan forårsake eller kompliseres av depresjon. Gjennomføring av MADRS har egen takst 617 A i Normaltariffen.
Referanser:
Montgomery S, Åsberg M. A new depression scale designed to be sensitive to change. Br J Psychiat 1979;134:382-89.
Davidson J, Turnball CD, Strickland R & al. The Montgomery-Åsberg depression scale: reliability and validity. Acta Psychiatr Scand 1986;73:544-48.