HOVEDMOMENTER
- bane
- regler/spilesystemer/taktikk
- serve -overhånd/underhånd/hoppserve
- baggerslag
- fingerslag
- smash
- blokk
- fisk
- dip
Nettet er 1 m bredt og 9.5 m langt, netthøyden er 2.43 m for menn og 2.24 m for kvinner. Takhøyden skal være minst 7 m, 12.5 m i VM/OL, i tillegg skal banen være fri for hindringer 3 m fra alle kanter. Ball: 65 - 67 cm i omkrets , diameter 20.7 - 21.3 cm, vekt 200 - 280 gram.
Hver ballveksling gir poeng. Laget som først får 25 poeng vinner settet. En kamp består av maks tre sett.
Lagene kan bestå av 12 spillere, og i vert sett kan lagene benytte 6 innbyttere. Hvert lag har også rett til to korte pauser på 30 s (time out).
I en volleyballkamp er det en 1. dommer og en 2. dommer som sitter over netthøyde, og to linjedommere som står på gulvet, de har ansvaret for en baklinje og en sidelinje hver.
Volleyball ble oppfunnet av den Amerikanske K.F.U.M lederen W.L.Morgan i 1895. Volleyball ble innført i Norge av Arbeidernes Idrettsforbund i 1936. Norges Volleyballforbund ble stiftet i 1946. VM ble arrangert første gang i 1949/1952 (K). Volleyball ble olympisk idrett i 1964. Volleyball som konkurranseidrett foregår innendørs, men i den senere tid har Beach Volleyball som foregår på sandunderlag blitt mer populært.
Et volleyballag består av 6 spillere, 3 bakspillere (posisjon 1,5,6 og 3 frontspillere (posisjon 2,3,4) Spillernes utgangsposisjoner fra 1 til 6 betyr at spiller 1 er server bak til høyre, spiller 2 er angrepsspiller foran til høyre osv til posisjon 6. I det øyeblikket det blir servet skal begge lag stå i utgangsposisjon. Når det serves må bakspillerne plassere seg bak frontspillerne. Når laget vinner serven skal spillerne rotere en plass med klokka 3 til 2, 2 til 1 osv.
Oppstillingen under egen serve er omtrent som utgangsposisjonen, mens oppstilling ved mottak av serve kan være på ulike måter, en enkel oppstilling er den såkalte W formasjonen, dette betyr at alle spillere unntatt posisjon 3 er med i mottaket, angriperne i posisjon 2 og 4 trekker seg bak på banen bak angrepslinjen.
Spiller - motspiller:
Det er ikke tillatt å bryte planet mellom nett og midtlinje hvis det medfører at motspiller blir forstyrret eller utsettes for fare. Feil medfører tap av serve eller poeng.
Spiller - ball:
Det er Ikke tillatt å føre ballen. Dobbeltslag dvs at spilleren berører ballen to ganger etterhverandre er heller ikke lov. Laget kan berøre ballen tre ganger, etter blokk har laget rett til ytterlige tre berøringer. Feil medfører tap av serve eller poeng.
Spiller - bane:
Tramp på midtlinjen er tillatt bare så lenge en del av foten fremdeles berører linjen. Det er ikke lov å berøre nettet. Bakspillere som står i angrepsfeltet kan ikke spille baller som er over netthøyde direkte over til den andre banehalvdelen. Bakspillere kan smashe, men de må satse bak angrepslinjen. Bakspillere kan ikke delta i blokkering. Feil medfører tap av serve eller poeng. Hvis serveren berører eller trår over baklinjen i det serven tas, mister laget serven. Ved feil oppstilling i det serven går, mister laget serven eller motstanderne får poeng. Det samme gjelder ved tydelig forsinkelse av spillet eller feil innbytte.
Ball - bane:
Hele ballen i gulvet utenfor baklinje/sidelinje (berøring av linjene er OK) medfører tapt ball for laget som sist berørte ballen. Dette betyr at motstander vinner serve eller poeng. Ball som har vært i nettet kan spilles inntil den har berørt gulvet. Spiller som sist var nær ballen kan ikke berøre ballen igjen. Hvis ballen er slått av et lag tre ganger og berører nettet mister laget serve/poeng. Hvis ballen berører nettet ved serve (touche) er serven tapt.
Angrepssystemer:
6 : 6 systemet betyr at alle spillere etter tur er oppleggere og smashere. Spillerne har oppgaver etter hvor de står.
I 2:4 systemet stiller to opplegger opp med to smashere mellom seg - blir brukt hvis noen spillere er gode smashere og andre gode oppleggere.
Løpende opplegger er et krevende system som hovedsakelig blir benyttet av topplag, hensikten er å øke angrepseffekten. En forsvarsspiller legger opp mens tre angrepsspillere kan avslutte angrepet. Oppleggeren må stå bak angrepsspillerne og straks serven er tatt løpe frem til oppleggerposisjon ved nettet.
Taktikk i forsvar:
Oppstilling varierer ut fra hvilken posisjon smashen kommer fra. Vanligvis deltar to forsvarsspillere i blokken, de øvrige spillerne bør stille seg slik at en kan ta lureballer (rett bak blokken), to tar diagonale angrep, og en tar smashene langs siden.
SERVE:
UNDERHÅNDSSERVE: Er den enkleste serveformen. Spilleren står i gang stilling, kaster ballen opp med den ene hånden samtidig som den bakre hånden svinger frem fra bakre stilling. Ballen slås med håndbak eller skålformet hånd.
OVERHÅNDSSERVE/ TENNISSERVE: Foregår med ballen over hodehøyde.
HOPPSERVE: Er det samme som tennisserve i tillegg til at spilleren slår ballen på toppen av svevkurven mens han hopper. Den vanskeligste servevarianten, men også den mest effektive.
BAGGERSLAG: Blir vanligvis benyttet ved mottak av serve. Spilleren benytter underarmene samtidig som kne og hofteledd strekkes. Det er viktig å ha strake armer i tillegg til treffe riktig på underarmene (ikke på hendene).
BLOKK: Er en viktig del av forsvarsspillet. Spillerne hopper opp tett inntil nettet og lager sperring for ballen med armer og hender slik at motstanderen ikke får ballen over nettet.
DIP: Har samme tilløp og sats som smash. Slaget utføres som et enhånds fingerslag over eller tilside for blokken.
FISK: Brukes ved korte og lave baller. Dykk ned etter ballen med den ene hånden strekt godt frem med håndflaten mot gulvet. Ballen slås skrått frem/opp med håndryggen.
FINGERSLAG: Brukes til å legge opp til smash. Hendene formes som en skål med sprikende fingre samtidig som albuene og kneledd bøyes. Slaget utføres i det er litt over og foran hodet ved at begge hendene berører ballen samtidig som albue og kneledd strekkes.
SMASH: Er et hardt slag som er rettet mot den andre siden av nettet. Riktig timing i smashen er relativt vanskelig. Spilleren tar fart, hopper opp med begge ben samlet og med armsving. Smasharmen fortsetter oppover og bakover etter satsen, deretter slår spilleren ballen mot gulvet med lang arm og skålformet hånd.
© B.V.N. 1994/99.
LITTERATURLISTE Jacobsen, E.B. Ballaktiviteter Universitetsforlaget 1983. Internasjonale spilleregler for volleyball NVF 1996.