Hva er McKenzie-behandling? Word versjon

 

Av Eva Hauge Rasmussen, fysioterapeut, Dip.MDT


Dette spørsmål stilles av mange fagpersoner og pasienter. Andre stiller ikke spørsmålet, men går ut fra at "det er noe med ekstensjonsøvelser, som pasienten selv skal utføre!"

Dette lyder jo meget enkelt og liketil - men er det så enkelt?

 

McKenzie-konseptet heter mer korrekt Mekanisk Diagnostikk og Terapi (MDT) og allerede i dette navn ligger det litt flere opplysninger gjemt. Det viser seg ikke kun å være en behandlingsmetode, men også et redskap til diagnostisering og klassifikasjon.

 

Bakgrunn

Mekanisk Diagnostikk og Terapi er et konsept utviklet av den New Zealandske fysioterapeut Robin McKenzie, som siden 1959 har arbeidet med å beskrive og videreutvikle sine teorier omkring diagnostisering, klassifikasjon og behandling av pasienter med mekaniske ryggproblemer.

McKenzie var selv manuell terapeut, men opplevde i sin praksis ofte manglende effekt av behandlingene. Det blev hans motivasjon for å utvikle en ny klassifikasjonsmetode og behandlingsstrategi til håndtering av mekaniske ryggsmerter.

Robin McKenzie mener at 70% av alle ryggpasienter kan lære å klare deres ryggproblemer ved selvbehandling, dvs. uten bruk av manuelle behandlingsteknikker. Han beskriver "the natural history" som et viktig parameter, og intensjonen med MDT er å skape de mest optimale forhold for "the natural history", dvs. det naturlige forløp.

Robin McKenzie`s første bok The Lumbar Spine udkom i 1981 og siden i 1990 utkom The Cervical and Thoracic Spine. Mekanisk Diagnostikk og Terapi har vært undersøkt og vurdert i flere forskningsmessige sammenheng og er et system i stadig utvikling. Senest er beskrevet undersøkelse og behandling av perifere ledd.

 

Karakteristika

Mekanisk Diagnostikk og Terapi tar - som noe unikt - utgangspunkt i pasientens symptomrespons. Dette gjelder både for undersøkelses- og behandlingsdelens vedkommende. Symptomresponsen vurderes bl.a. ved ganske alminnelige dagligdags funksjoner, ved statiske stillinger, samt under og etter testbevegelser, som pasienten selv er i stand til å utføre. Klinikkavsnittet gjennomgår disse test med gjentagne bevegelser  for lenderyggen.

 

Møtet med pasienten

Når en pasient undersøkes av en terapeut, som er utdannet innenfor Mekanisk Diagnostikk og Terapi, skjer undersøkelsen ut fra en undersøkelsesprosedyre, som vekter både subjektiv som objektiv undersøkelse.

Det er viktig i undersøkelsesøyeblikket å ha en god kontakt til pasienten. Pasienten er selv aktiv i undersøkelsen både i den subjektive og objektive del, og selve undersøkelsen danner utgangspunkt for informasjon om forebyggende aktiviteter i hverdagen. I den subjektive undersøkelse vektes smerteanamnesen høyt - oppståen, intensitet, utbredning, endring, varighet og som noe meget vesentlig hvordan smerten er påvirkelig i forverrende og lindrende henseende i forhold til forskjellige dagligdags funksjoner og stillinger. Her fås et uvurderlig inntrykk av biomekaniske forhold fra pasientens egen hverdag.

 

Pasienten har alle svarene -
det er bare undersøkeren,
som ikke alltid har de riktige spørsmål.

 

Man noterer seg også mulige "yellow og red flags", effekt av tidligere behandlinger, forløp for tidligere episoder og som noe ytterst vesentlig pasientens egne forventninger og mål med undersøkelse og behandling.

Den objektive undersøkelse forsøker å klarlegge eventuelle relevante avvergeholdninger, relevante bevegeinnskrenkninger samt relevante neurologiske funn. Det tas også høyde for non-organiske funn og tegn. Et viktig element i en undersøkelse med Mekanisk Diagnostikk og Terapi er symptomrespons ved henholdsvis statiske stillinger samt enkelte og gjentagne bevegelser av columna.

Disse tester settes i relasjon til de opplysninger, somr allerede finnes fra den subjektive gjennomgang - både i forhold til valg av testretning, samt i den endelige konklusjon.

Eksempel: Det vil være uhensiktsmessig å teste en pasient med gjentagne bevegelser i fleksjonsretning, hvis pasientens subjektive anamnese allerede har fortalt at smerter typisk provoseres og varer etter fleksjon i dagligdagen. Sentraliseringsfenomenet er et effektivt diagnostisk og prognostisk redskap, som bl.a. identifiserer en retningspreferanse for behandling.

 

 

Hva skjer det etter undersøkelsen?

Etter undersøkelsen klassifiseres pasienten, og behandlingsstrategien fastlegges ut fra de konklusjoner man er nådd frem til ved undersøkelsen. En viktig del i et klinisk resonnement er også å finne de pasienter eller tilstander, som ikke vil dra nytte av Mekanisk Terapi, så man unngår unyttige og lange behandlingsforløp.

Ofte kan den initiale behandling (eksempelvis over 24 timer) være en ny test over tid for at avlæse symptomrespons. Sentraliseringsfenomenet, som McKenzie beskrev det, har i denne sammenheng i flere vitenskabelige undersøkelser vist seg som en viktig prognostisk markør.

 

Kraftprogresjon

Viktige elementer i behandlingsstrategien er retningsspesifikke øvelser, holdningskorreksjon og forståelse av belastningsforhold, så pasienten kan unngå forverring og oppnå lindring. Behandlingsmessig gjøres bruk av "kraftprogresjon".

Mekanisk Diagnostikk og Terapi inneholder også manuelle behandlingsmetoder (overpress, mobiliseringsteknikker og manipulasjon), men filosofien er å la pasientene være så aktive og selvansvarlige som mulig i behandlingssammenheng for å unngå behandleravhengighet.

Derfor er første skritt alltid at pasienten utnytter egen kraft i behandlingen, og når det tilføyes manuelle teknikker, er det utelukkende for at gjøre pasienten i stand til åt utføre egne bevegelser med større virkning.

 

Commitment - Empowerment

Behandlingsfilosofien går ut på å gjøre pasienten selv ansvarlig for sin behandling ved å hjelpe pasienten med "redskaper" til symptomhåndtering. De pedagogiske overveielser er her meget vesentlige. Det er viktig å motivere pasienten til selverkjennelse og ansvarlighet for egen helbredelse og forebyggelse. Pasient og terapeut fungerer som et team, vor pasienten er hovedpersonen og terapeutens oppgave er å guide og være en ressurs for pasienten. Det er viktig at pasientens drivkraft bliver "commitment", dvs. pasienten treffer sine egne valg.

Behandlingsfilosofien er å undervise og inndra pasientene så meget at de kan klare deres (uspesifikke) ryggproblemer på egen hånd også ved fremtidige residiv. Nest etter en grundig undersøkelse, er læringsprosessen viktig - "empowerment" er et nøkkelbegrep for behandlingen fremover.

 

Hvor er ekstensjonsøvelsene?

En årsak til at "McKenzie-øvelser" alltid sidestilles med ekstensjonsøvelser skal nok finnes i hypotesen vedr. discusmodellen, som typisk sidestilles med McKenzie´s Derangementmodel. Det er riktig at mange pasienter med lendesmerter responderer godt på ekstensjonsøvelser og at dette passer godt inn i teorien om nucleus´ bevegelser i en kompetent disc. Men der er også pasienter, som responderer på f.eks. fleksjon, likesom pasienten, som skal gjenvinne full funksjon etter en heligsfase også har bruk for å restorere evnen til full fleksjon. Hva skjer med den pasient, som har fått beskjed på å unngå all fleksjon og kun lave ekstensjonsøvelser - og som utviser stor compliance?

 

Konklusjon

"McKenziekonseptet", Mekanisk Diagnostikk og Terapi (MDT) er et undersøkelses- og behandlingskonsept, hvis fornemmeste oppgave er å utskille de pasienter, som ikke vil ha glede av Mekanisk Terapi, samt gjøre de pasienter, somr kan ha glede av konseptet selvansvarlige for egen behandling og håndtering av symptomer, herunder såvidt mulig forebyggelse av residiv.

Nøkkellord for konseptet er: