STYRKE

1. Muskelstyrke er et vidt begrep som refererer til:

2. Sett sammen de definisjonene som passer til begrepene nedenfor:
Styrkeøvelser -
Power -
Utholdenhet -

3. Hva er de 3 mest sentrale elementene for muskelfunksjonen?

4. Motstandsøvelser er alle former for aktive øvelser der en dynamisk eller en statisk muskelkontraksjon oppstår som følge av påvirkning fra en ytre kraft, påført enten manuelt eller mekanisk.

5. Power er et aspekt ved muskelfunksjon

6. Utholdende muskelstyrke

7. Overload-prinsippet ved trening av muskelstyrke betyr at man

8. SAID prinsippet (specific adaptation to imposed demands) betyr at man ved trening

9. Hvilke faktorer virker inn på musklers evne til spenningsutvikling i normal skjelettmuskulatur?

10.Fibertypen i en muskel avgjør hvor motstandsdyktig den er mot uttrøtting

11.Etter en hard anstrengelse, f.eks. et sett med hard styrketrening, vil det gå en viss tid før muskulaturern gjenvinner sin evne til kraftutvikling. For å vende tilbake til 90-95% av kapasiteten før anstrengelser må det legges inn en pause på

12.De ulike fibertypene i muskulaturen nyttiggjør seg forskjellig energifrigjøring:
Type 1 -
Type 2A og 2B -

13. Når muskulaturen "tar seg igjen" etter hard fysisk aktivitet har dette sammenheng med at

14.Det skjer en rekke forandringer i muskelmassen gjennom livsløpet. I forhold til kroppsvekten utgjør muskelmassen en slik prosentvis andel i hver av disse fasene i livet:
tidlig barndom
ungdomsårene

15.Aldring medfører en rekke forandringer i muskelmassen.

Marker de forandringene som er riktige:

16.Med systematisk styrketrening vil man kunne gjenvinne betydelig muskelstyrke selv i høy alder.

17.Bevegelsene man utfører til daglig består av 90% dynamiske, konsentriske muskelkontraksjoner, mens vedvarende muskelarbeid og eksentrisk arbeid kun utgjør ca 10%.

18.Hastigheten har betydning for kraftutviklingen i en muskel. Sammenhengen er slik:

19.Hvor mange ganger vil ifølge K & C en gjennomsnitts utrent voksen være i stand til å kunne løfte en vekt som tilsvarer 90% av 1RM

20.Hvor mange ganger vil man ifølge K & C normalt være i stand til å kunne løfte en vekt som tilsvarer 75% av 1RM

21.Ved indirekte test av 1 RM kan man

22. Periodisering i treningen, der man systematisk varierer øvelser, treningsformer, intensitet, volum og hviledager over en relativ lang tidsperiode (ofte planlagt for et helt år) er relativt vanlig innen idrett.

23.Det er grundig dokumentert at periodisering i treningsplanlegging for pasienter vil forhindre overtrening og at pasientene går lei.

24. Er det riktig at treningsrelatert styrkeøkning primært skjer innenfor den hastighet man har trent med, og at denne styrkeøkningen ikke nødvendigvis vil ha overføringsverdi til en funksjonell aktivitet?

25.Sett sammen de determinantene som du mener passer best til beskrivelsen av begrepene nedenfor:
Intensitet -
1RM -
Volum -
Repetisjoner -
Sett -
Frekvens -
Varighet -

 

UTHOLDENHET

1.For å bedre den fysiske formen (fitness) må man

2.En persons oksygenopptak vil kunne forbedres ved aktiviteter som

3.VO2 max er et mål på kroppens kapasitet til å bruke oksygen.

4.I hvile har en gjennomsnittlig voksen person normalt et hjerte-minuttvolum på ca

5.Slagvolum i hvile er på ca

6.Forbedring i muskulaturens evne til å bruke energi er et direkte resultat av:

7.Ifølge spesifisitetsprinsippet vil man

8.Man vil ved utholdenhetstrening kunne oppnå signifikante, målbare forandringer i det kardiovaskulære systemet allerede etter 2 uker

9.Adaptasjon og økt effektivitet i muskulatur og kardiovaskulært system oppstår som følge av:

10.En person med erfaring og langt treningsbakgrunn vil ha bedre forutsetninger for å øke sin prestasjonsevne enn en utrengt

11.Jo bedre fysisk form man er i, jo høyere intensitet må man trene med for å oppnå signifikante forandringer.

12.Hvilke faktorer influerer på oksygenforsyningen til myokardium?

13.Siden myokardium i hvile greier å trekke ut mellom 70-75% av oksygenet fra blodet, vil et økt oksygenbehov under fysisk aktivitet hovedsaklig bli dekket ved

14.Ved dekondisjonering som følge av lang tids sengeleie ser man

15.Det er 3 overordnede energisystem. Disse gjør seg gjeldene i ulik grad til ulik tid. Ved høy intensitet gjør følgende seg gjeldende:
Anaerobt glykolytisk system -
ATP-PC system -
Det aerobe system -

16.Rekruttering av motoriske enheter skjer selektivt under aktivitet. Muskulaturens fibertype har ulike særtrekk.
Type IIA
Type I
Type IIB

17.Benevnelsen kilokalori benyttes for å uttrykke matens energiverdi. Hvor mange kilokalorier regner man med at man forbrenner når man forbruker 1 liter oksygen

18.1 MET defineres som den mengde oksygen som forbrukes (målt i milliliter) pr kilogram kroppsvekt pr minutt. Dette utgjør ca

19.Det skjer en rask endring i sirkulasjonen ved overgang fra hvile til aktivitet, for at arbeidende muskler skal få nok oksygen og næring. I tillegg vil den økte sirkulasjonen medvirke til

20.Sympaticusresponsen er avhengig av intensiteten i øvelsen

21.Nervus vagus sin stimulering av myokardium øker under fysisk aktivitet

22.Venene i både de arbeidende musklene og de ikke arbeidende musklene forblir konstringerte under aktivitet

23.Hjertets minuttvolum øker ved aktivitet på grunn av

24.Økt metabolisme i arbeidende muskler fører til at mer oksygen trekkes ut av arterielt blod

25.Følgende faktorer kan også føre til økt respirasjon:

26.Den alveolære ventilasjonen kan øke 10-20 ganger under anstrengende aktivitet, sammenlignet med ventilasjon i hvile.

27.Utløsing av en kardiovaskulær treningsrespons er avhengig av tre element i treningen:

28.For å utløse en respons som kan ha treningseffekt for en ung, frisk person, må intensiteten være på minimum 70% av maks hjertefrekvens.

29.For dekondisjonerte kan treningsintensiteten ligge under 30% av maks O2-opptak, og likevel gi god treningseffekt.

BEVEGELIGHET

1. Følgende forhold har betydning for det passive bevegelsesutslaget i et ledd:

2.Vi skiller mellom 3 former for bevegelighetstrening (ROM) i tillegg til tøyning/stretching.

bevegelsen skjer som følge av påvirkning fra en ytre kraft -

skapes av en aktiv kontraksjon i muskler som krysser leddet -

en ytre manuell eller mekanisk kraft, sammen med aktiv kontraksjon -

3.De 3 ulike formene for bevegelighetstrening har ulike indikasjoner og ulike mål
for å gi nødvendig assistanse til svekket muskulatur-
når pasienten er i stand til å kontrahere muskulaturen og bevege et segment-
ved akutt inflammasjon og ved paralyse og for komatøse pasienter-

4.Målet med passive bevegelser:

5.Selvassistert ROM (S-AROM) kan benyttes

6.Kontinuerlig passiv bevegelse (CPM) er

7. Kontinuerlig passiv bevegelse (CPM) har vist seg effektiv ved

8.Bevegelsesfrekvensen ved kontinuerlig passiv bevegelse (CPM) settes ofte til

9.Det nødvendige Range of Movement (ROM) for utførelsen av funksjonelle aktiviteter svarer nødvendigvis til fulle eller "normale" leddutslag.

10.Stretching er et begrep som beskriver terapeutiske teknikker for å

11.Hvilke av begrepene passer til beskrivelsene nedenfor:
evnen til å bevege jevnt og lett gjennom et mertefritt leddutsalg -
nedsatt mobilitet eller hemmet bevegelse -
forkortning i muskel/sene-vev som medfører betydelig motstand mot strekk og begrenser ROM -

12.Kontrakturer beskrives ved å angi handlingen til den forkortede muskulaturen. Det betyr at hvis man ikke greier å strekke helt ut i kneet, kaller man det en fleksjonskontraktur.

13.Det finnes ulike benevnelser på kontrakturer, alt etter hvilke strukturer som er involvert. Marker de riktige svarene:

14.Hvilke av indikasjonene nedenfor tilsier bruk av stretching?

15.Når bindevev strekkes kan det føre til to typer forandringer:
bindevevet strekker seg men vender tilbake til hvilelengde-
bindevevet kan innta en ny lengde etter strekket-

16.Bindevevet i muskulaturen består av 3 ulike lag:
det innerste laget som omslutter myofibriller -
fascien som omslutter hele muskelen -
omslutter bunter av muskelfibre -

17.Som respons på immobilisering ser man ofte atrofi.

Atrofi skjer hurtigere og i større omfang i tonisk (slow-twitch) posturale muskelfibre enn i fasiske (fast-twitch) fibre

18.Hvis en muskel immobiliseres i forkortet stilling, vil det da skje en reduksjon av bindevevet som gjør muskelen mer utsatt for skade ved strekk?

19.Tiden det tar for at en muskel som settes på strekk over lang tid skal bli lengre, ved at det legges til flere sarkomerer i serie er

20.Muskelvevets tilpassning til forlengelse eller forkortning etter vedvarende strekkstimuli er et forbigående fenomen. Hvor lang tid tar det før muskelen inntar sin opprinnelige lengde hvis den taes i bruk på normalt vis med funksjonelle aktiviteter?

21.Muskelspolen og Golgi-apparatet (GTO) har betydning for hvilken spenning som oppstår i muskulatur i tilknytning til det området som blir utsatt for strekk.
Strekk på muskelspoler fører til-
strekk på GTO fører til-

22.Bindevev består av kollagenfibre, elastiske fibre, retikulære fibre og grunnsubstans. Hvor stor grad av deformering (% forlengelse ved strekk) kan kollagene fibre utsettes for, før de står i fare for å slitne?

23.Elastiske fibre kan utsettes for strekk som fører til en forlengelse på 150% og likevel kan de returnere til sin opprinnelige lengde

24.Hvilke av disse utsagnene er korrekte?

25.Lav-intensitets tøyning har vist seg å være mer effektivt for å forlenge fast fibre bindevev som man ser ved kroniske kontrakturer, og dette gir mindre skade på bløtvev.

26.Det har vist seg at hvis man orker å holde tøyningstiden i mer enn 60 sek. så gir det betydelig bedre resultat enn om man bare holder i 15-30 sek.

27.Det har vist seg at hvis tøyningstiden samlet er lik, vil syklisk tøyning være like effektiv som statisk tøyning

28. Ved kroniske, fibrotiske kontrakturer vil bruk av langvarig forlenget tøyningstid (bruk av skinner o.l.) være mer effektivt enn vanlig tøyningstid med manuell tøyning og selv-tøyning.

29.Det er forskjell på tøyning av friske og tøyning av pasienter med patologi i bløtvev for å oppnå økt ROM.
2 ganger pr uke -
oftere enn 2 ganger pr uke -

30.Ballistisk tøyning/høyhastighetstøyning kan være på sin plass i nøye utvalgte tilfeller, der man behandler personer som ønsker å vende tilbake til aktiviteter/sport som krever høy hastighet i bevegelsene.

31.Ballistisk tøyning vil også være nødvendig å benytte der arrvev er blitt så stivt at det ikke lar seg strekke ved lav intensitet

32.Hvilke av utsagnene er rette?

33.Noen tøyningstekknikker er begrunnet ut fra nevrofysiologiske virkningsmekanismer. De kalles gjerne PNF-tøyninger eller fasilitert tøyning. Disse er
for å oppnå autogen inhibisjon-
for å gi resiprok inhibisjon-
kombinerer autogen inhibisjon og resiprok inhibisjon-

34.Er det sannsynlig at lokal avspenning vil fremme effektiviteten av tøyningen

35. Vil tøyning ha god effekt i akutt fase av tilheling etter skade?

36.Oppvarming av vevet i forkant av tøyning øker dets strekkbarhet. Hvilke andre faktorer spiller inn som kan hindre muskelspenning?

37.For at tøyning skal ha noen virkning må den utføres med en slik kraft at man kjenner muskelsårhet i minst 24 timer etter tøyningen.

38.Unngå hard tøyning av muskler og bindevev som har vært immobilisert over lang tid.