Patellofemoral smertetilstand

PATELLOFEMORAL SMERTETILSTAND (PFSS)

Siden er ment som en generell orientering som ikke erstatter evt. konsultasjon hos fysioterapeut/lege.

Patellofemoralt smertesyndrom er smerter rundt kneskjellet. Skaden er den mest vanlige kneskaden, den er relativt vanlig blant idrettsfolk.

Det er ikke helt kartlagt hvor smerten kommer fra, men smerter fra de mediale patellafemorale ligamentene(Fig. 1.) er en teori.

Det er en rekke faktorer i tillegg til belastning som ser ut til å disponere for skaden. Økt pronasjon, personer med benlengdeforskjell, kalvbente/hjulbente personer og økt Q vinkel (vinkel mellom rette lårmuskel og midtlinjen i patella) fører ofte til økt belastning på patella. For svak vastus medialis/ kort lårmuskulatur kan også være en bidragene årsak til problemene.

Fig. 1. Vanlig smerteområde ved PFSS (rødt område)

Symptomer på PFSS:

- smerter ved løp/gange nedover bakke eller trapper

- smerte når man reiser seg fra huksittende stilling

- snerte ved knebøy

- smerte ved langvarig sitting med bøyde knær

- krepitasjon (knasing) ved trykk mot patella

- smerter hvis patella trykkes mot lårbenet

- ømhet rundt kneskjellet

Forebyggende tiltak:

- rette opp fotfeilstillinger

- tilstrekkelig styrke/bevegelighet i lårmuskulaturen (quadriceps, VMO)

- løping på asfalt/tredemølle og kuperte løyper bør begrenses

- begrense dynamiske /statiske belastninger som f.eks. seiling, utfor, styrketrening

Behandling:

- trening under smertegrensen

- inflammasjonsdempende medikamenter i akuttfasen

- nedkjøling etter trening

- varmebehandling/varmeortose med utsparing for kneskjellet

- taping kan prøves

- styrketrening VMO og evt. gluteus medius

- tøye muskelgrupper hvis de er for stramme: hamstrings (baksiden av låret), TFL, rectus femoris og gastrocnemius

PFSS kan leges raskt/forsvinne spontant, men ofte må utøveren holde seg borte fra øvelsen(e) som utløste skaden i noen måneder. Dersom plagene er sterke over lang tid kan operasjon bli aktuelt, men operasjon har ujevne resultater slik at det ikke er sikkert at utøveren kommer tilbake til samme nivå som før skaden.

LITTERATURLISTE.

Engebretsen,L., Mæhlum,S., (red), (1989).
Idrettsmedisin.

Farrel,C., (1987).
Löparens läkarbok.

Nilsson, S., (1982).
Behandling av idrettsskader.

Peterson,L., Renström,P., (1983).
Skador innom idrotten.