Her kommer en noe kritisk vurdering av deler at dette studiet sett fra en subjektiv fysioterapeutisk vinkling. For det første er det bra at det har kommet en formalisert utdanning fra NIH med kvalitetssikring via eksamen, men et NIHstempel er nødvendigvis ikke ensbetydende med kvalitet, for andre utdanninger ligger sannsynligvis på et like bra nivå. På studiet kommer man innom mange ulike temaer, men det er kun på overflaten, og fysioterapeuter, naprapater og osteopater har kunnskaper på de helsemessige sidene som ligger langt over det som presenteres på NIH. På styrketreningsbiten gir utdanningen en grei start, men man bør ha opparbeidet seg langt mere kunnskap hvis man skal bli en PT'er med faglig tyngde. For alle modulene er det et krav om 80% fremmøte, dette er et foreldet system med for stor tro på forelesningsmetoden og manglende tro på at studentene kan klare mye på egenhånd med litt styrt veiledning. Det kan forsvares at man må møte opp på de praktiske delene, men resten er det strengt tatt ikke nødvendig å være deltager på.
For å komme inn på grunnkurset som man må ha for å gå videre, trenger man kun generell studiekompetanse, så hvis man har annen relevant utdanning (helse/trening/idrett) er det rimelig mye basic stoff, og det faglige nivået er ikke spesielt høyt. Det kan man heller ikke forvente når man kan komme inn helt uten forkunnskaper. Jeg søkte fritak på grunnkurset (timeplan) + nettlæring og (10 ECTS) på bakgrunn av idrett grunnfag, men 3 årig fysioterapiutdanning er ikke godkjent til fullt fritak. Dette er det første tegnet på NIH's ovedrevne tro på egen fortreffelighet når de mener at 3 år med fysioterapi ikke dekker opp 4 dager grunnleggenede stoff +nettlæring. Jeg kan ikke uttale meg om hvordan grunnkurset er, men jeg snakket med noen som mente det var lange dager med ensformige forelesninger.Grunnkurset blir regnet som relativt krevende og det samme gjelder eksamen som er multiple choice på 2 timer der 2/3 må være riktig for å bestå. På kullet som gikk på NIH vinteren 2006 strøk 23 av 68 dvs 33,8%
Treningsveilederstudiet (timeplan) (10 ECTS) var ikke spesielt krevende hvis man har interesse for styrketrening. Det faglige nivået var ikke spesielt høyt, det kan man kanskje heller ikke forvente når studiet kun krever godkjent grunnkurs for å komme inn. Mye av stoffet er basic og kunne med fordel ha blitt sendt deltagerne på forhånd slik at forelesningene kunne brukes mer til utdypning og diskusjon. Et sterkt hovedfokus er styrketrening, utholdenhet/bevegelighet blir kun overfladisk berørt. At styrketrening ble prioritert var forsåvidt greit, for det er her man kan gjøre størst skade hvis man ikke kan nok, men i forhold til et helseperspektiv er utholdenhet viktigere enn styrke (selv om noen er uenige). Underviserne er generelt dyktige, men det var innslag av både ovenfra-ned/holdning, undervurdering av studenter og lite motiverende forelesere. Samlingen var en blanding av teori og praktisk arbeid. På den prakiske eksamen skalle vi forklare og instruere noen øvelser på en medstudent. På kullet jeg gikk vinteren 2006 mente foreleserne vi var det dyktigste kullet hittil (kan ha vært en pedagogisk frase) med lav strykprosent der 8 av 53 ikke besto dvs. 15,1%.
På den graderte skriftlige oppgaven skulle det lages treningsopplegg for to konstruerte kunder. På casen i mitt kull var det to "selvrealiseringskunder" og ikke noe om helse. Dette skrev jeg en mail til NIH for å høre begrunnelsen for, og svaret jeg fikk var rimelig tynt. Jeg liker ikke å konstuere caser og jeg la ikke allverdens arbeid i oppgaven, men det holdt til en B, oppgaven kan du lese her. Jeg ønsker alltid begrunnelse på karakter, men det var en omstendelig prosess, og svaret jeg fikk var pinlig dårlig, sensorene har virkelig mye å gå på mht. vurderingsprosedyrer. Det er ikke vanskelig å bestå oppgaven hvis man har skrevet oppgaver tidligere, men alikevel strøk 10 av 53 dvs. 18,9%.
NIH går ut fra at fysioterapeuter ikke har spesielt peiling på trening, og det stemmer nok til en viss grad. Men det finnes mange fysioterapeuter med idrettsutdanning som har gode treningskunnskaper. At PT'ere skal kunne trene friske mennesker går jeg med på, for det finnes det mange dyktige PT'ere (men også en del del dårlige), men hvis de tror det er tilstrekkelig med noen korte helgesamlinger til å kunne nok om helsepsykologi, forebyggende og rehabiliterende trening er det i tilfelle mange kunder som får ukvalifisert veiledning. Det er omtrent som om fysioterapeuter skulle bli kirurg ved å ta en del helgekurser. Det kreves mye basiskunnskap som man ikke er i nærheten av å være innom på slike ovefladiske samlinger.
Studiet er greit for personer som ønsker formell kompetanse, og det bør være et kvalitetsstempel på et treningssenter. Men hvis man tror man blir ekspert med slike korte overfladiske kurs, må man tro om igjen.