Idr. psyk. tester

Multiple choice test

Idrettspsykologi

Jeg har tidligere arbeidet som lærer i videregående skole bl.a. i kroppsøving, nå arbeider jeg som fysioterapeut og har en hobby som trener på fritiden. På alle disse tre arenaene er det relevant med kunnskaper i psykologi, selv om det er litt ulikt fokus. Når det snakkes om idrettspsykologi tenker mange på mental trening, men det er kun en del av idrettspsykologien. Både motivasjon, persepsjon, emosjoner, gruppepsykologi og motorisk læring er deler av idrettspsykologien.

I forbindelse med jobben som fysioterapeut tok jeg grunnkurset i kognitiv terapi i regi av Faglig forum for helse og sosial tjenesten. Jeg har skrevet et kort sammendrag om hva dette går ut på finner som du finner her. Dette kurset økte interessen for psykologi, og siden jeg jobber som fysioterapeut og bl.a. har kontakt med idrettsungdommer fikk jeg lyst til å ta et studie i Idrettspsykologi. Ved Høgskolen i Bergen går det et nettbasert studie i Idrettspsykologi , det finnes også et i som ikke er nettbasert. Jeg tok studiet i Bergen vinter/vår 2007, det er på 15ECTS og foregår over 1/2 år og er ikke spesielt krevende. Studiet består av 7 leksjoner med følgende tema: Idrett og motivasjon, persepsjon, emosjoner, idrett og konkurranse (barneidrett/ toppidrett), mental trening, gruppepsykologi i idrett, og motorisk læring.

I vurderingen er det 5 multiple choice tester der man får tre forsøk (2 for mange), dessuten er det ikke noe tidsfrist da alle skal være fullført før studieslutt. Det skal også leveres en avsluttende oppgave på 5s der man velger faste oppgaver som kunne vært eksamensspørsmål og dermed ikke er spesielt interessante /utfordrende. Det er også krav om aktivitet i diskusjonsforum, men det var rimelig labert inntil slutten av studiet da noen tydeligvis hadde lest at det var med i vurderingsprosessen. Som sagt er studiet ikke krevende, og jeg brukte ikke mye tid på å tilegne meg pensum.


KONKLUSJON
Studiet var ikke spesielt interessant eller stimulerende fordi de 5 obligatoriske testene var mye "oppgulpkunnskap". Diskusjonsnivået var også labert og lite stimulerende. Selv om jeg ikke er superfan av gruppearbeid, kan det fungere greit i et nettstudie hvis man samarbeider i arbeidet med caser med psykologiske problemstillinger der man stiller krav til fordypning via innhenting av litteratur, og analyse/refleksjon, noe som var stort sett fraværende i dette studiet. Jeg fikk til slutt en grei B på studiet, og den avsluttende oppgaven min finner du her.

Hvis man tror man bli ekspert etter studiet i Bergen må man tro om igjen, men at det kan være nyttig for trenere/lærere eller aktive utøvere er rimelig sikkert. Å veilede utøvere mht. psykiske faktorer kvalifiserer studiet ikke til, da gir kurser i kognitiv terapi bedre praktiske ferdigheter. Man bør dessuten være forsiktig med å veilede i områder man ikke har kompetanse til, men med spesifikke og generelle råd og tips kan man komme langt med utøvere uten å være idrettspsykolog.